Da det viste seg at det gikk en direktebat til Isla De Ormetepe valgte vi a dra fra Granada etter bare en dag. Batturen over var superdeilig, og ble kronet av en fantastisk solnedgang.
Isla de Ormetepe er en veldig spesiell oy som ligger I Mellom Amerikas stoerste innsjo. Den bestar av to store vulkaner som ruver over en mengde sma landsbyer, knyttet sammen av noen veier som er helt legendarisk darlige (spesielt med dertil darlige kjoeretoey). Stedet er en turistmagnet, men vi fant etterhvert ut at det har klart a bevare sin helt egen spesielle sjarm. Oya har en salig blanding av naturalhushold med kyr, hester, griser og hoens som gar fritt rundt , lokalbefolkning som uanfektet gjoer sine daglige gjoeremal, og en brate mer eller mindre hipp(i)e backpackere, solbrente familer fra europa og statene. og rikfolk fra Nicaragua, som alle bor pa mer eller mindre slitne “resorts”.
Foerste morningen pa oya fikk vi oss stiftet naermere bekjentskap med en annen av dens attraksjoner. Apene. TC la a slappet av I hengekoeya da Kari plutselig skrek til. En ape kom fra ingensteds *det vil si treet over Kabanaen vi bodde i) og sto pa to ben ved siden av hengekoeyen og stirret lett indignert pa TC. De var tydeligvis vant til a fa mat, og denne apen var saerdeles misfornoeyd. Den ble mye mer tilfreds da den etterhvert fikk forsyne seg grovt rett fra hendene til de mer rutinerte turistene som stroemmet til med mat..
Etter a ha hyret en far og soenn til a vise oss rundt pa oya (soennen het foroevrig Bismark, noe som av en eller annen grunn sa ut til a vaere et vanlig navn pa oya),bestemte vi oss for a utforske oya pa egenhand, og bestillte mopeder til dagen etterpa. Vi var stralende fornoeyde med initiativet, helt til det dukket opp to motorsykler (riktignok av den lette typen) utenfor hostellet. Etter noen stusselig forsoek pa a mestre disse beistene angret Kari plutselig bittert pa at hun hadde valgt tysk framfor moped valgfag pa skolen, og TC ble minnet pa den milde fobien han hadde utviklet mot girmopeder I ungdomstida. Etter et lite familierad ble vi enige om a kaste inn arene, og fikk byttet “mopedene” med nok en guidet tur pa oya. Denne gangen med “Gordita Tours” (oversatt “ Stutttjukken reiser”) som ble drevet av den noe overvektige ….. Vi fikk en veldig bra pris, mot at vi (TC noe skeptisk) gikk med pa a spandere lunsj. Guiden var viste seg a vaere en kjernekar, og turen ble toppet med en kajakktur ut til “Monkey Island”, det hele akkompagnert av en nydelig solnedgang. Kodak moment!
En liten kuriositet skjedde da vi kom hjem til vart noe slitne hostell. Vi hadde bedt eierene om a fa fikset doen som var tett, og det hadde de tydeligvis gjort til gangs. Kari klarte ikke a kvele et lite hyl da hun (heldigvis) fikk oye pa frosken som noe skeptisk tittet opp pa henne fra doskaalen... TC proevde seg pa en storkemetode, og hadde allerede barikadert doeren til do med sekkene vare, da Kari kom med en av hostellets vakter som tok med frosken ut i sitt rette element...
Dagen etterpa vendte vi nesen mot stillehavet!
10 °C
28 °C
26 °C
